Allemannsretten – Bobilen
Hvor kan vi kjøre? Hvor kan vi stå? Hva med overnatting?
Spørsmålene melder seg tidvis hos bobilfolk som en og annen gang fricamper.
For enn så lenge er Norge en oase i Europa når det gjelder mulighetene til opphold med bobilen utenfor campingplasser og bobilplasser. Det kan selvsagt endre seg, noe vi skal komme tilbake til.
Men mange foretrekker altså en overnatting i det fri. Fordi vi har lyst, og fordi vi kan – og selvsagt også litt fordi det er gratis. Campingplassene er – særlig i høysesongen – gjerne både dyre og overfylte, og ofte fulle av småunger med utestemme fra morgen til kveld.
Søker man stillhet og en genuin naturopplevelse må man lete andre steder.
Ferdsel på annen manns eiendom
Men selvsagt er det ikke slik at en bobil kan kjøres hvor som helst når som helst. Ferdsel og opphold er regulert. Ikke minst av Friluftsloven, der Allemannsretten står sentralt. Men Allemannsretten utfordres på måter man ikke forutså den gangen den ble vedtatt.
– Loven om Allemannsretten er jo skrevet uten tanke på bobiler, eller knapt motorisert ferdsel i det hele tatt. På 50-tallet var man tvert i mot mer opptatt av ikke å forhindre bilers mulighet til å kjøre på privat vei, smiler Marianne Reusch – jurist og ekspert på nettopp Allemannsretten, som handler om den rett enhver har til å ferdes på en annen persons eiendom.
– Allemannsretten er delt opp i ferdselsrett, høstingsrett og oppholdsrett. Den første delen involverer ikke biler. Med andre ord, det er ikke slik at du kan kjøre der bobilen klarer å ta seg frem, eller der du finner et hjulspor. Jeg pleier å si til folk at om de er i tvil om noe er en vei, så er det ikke en vei.
Men du kan altså kjøre på en privat vei så lenge den ikke er sperret med bom, eller ikke har et skilt som sier at ferdsel på veien er forbudt uten tillatelse fra grunneier.
Og faktum er, mener Reusch, at mange veier faktisk er tilgjengelige for bobiler.
– Ikke minst finnes det mange allmenningsveier man kan kjøre inn på, og finne seg et overnattingsted, påpeker hun.
Overnatting i bobil
Men hva med opphold? Hvilke regler gjelder for overnatting i bobil?
Bobilmiljøet pleier selv å skille mellom “fricamping” og “villcamping”, der det første regnes som lovlig overnatting, det siste som ulovlig.
– Du kan parkere i utmark, men bare langs offentlig vei. Du kan altså ikke begynne å kjøre utover i terrenget, påpeker Reusch. Om tilsvarende parkeringsrett gjelder for privat vei der man har tillatelse til å kjøre, er uklart.
– For camping i telt gjelder todagersregelen og regelen om ikke å campe nærmere enn 150 meter fra bebodd hus eller hytte. Gjelder den også for bobiler?
– Det er et godt spørsmål. Jeg vil personlig tolke det dithen at denne regelen også gjelder for camping med bobil. Bobilbrukere har neppe større rettigheter enn folk med telt. Man kan altså ikke bli lenger enn to dager på samme sted i utmark, hvis man ikke har fått tillatelse fra grunneier, er juristens tolkning.
Andre steder man kan overnatte i en bobil er på parkeringsplasser, snuplasser, rasteplasser eller velteplasser for tømmer, i hvert fall hvis det ikke er uttrykkelig forbudt. Ofte er det skiltet med at én overnatting er tillatt.
– Langs offentlig vei pleier det jo ikke å være et forbud mot å overnatte i bil. Det ville jo ha skapt problemer i forhold til transportnæringen som skal overholde hviletidsbestemmelser, poengterer Reusch.
Tvilsomme forbudsskilt
Ulovlig skilting for å holde bobiler vekke? Finnes det? Helt sikkert. Uten at vi skal være bombastiske om lovligheten; en spesiell type “camping forbudt”-skilt går igjen mange steder vi har vært.
Blant annet har denne skilttypen dukket opp flere steder i Jotunheimen, spesielt langs Valdresflya. Vågå kommune sier at skiltene ble satt opp for mange år siden, i et forsøk på å hindre forsøpling i Sjodalen, men at kommunen nå jobber for å gjøre om skiltingen, med mer vekt på informasjon.
– Skal et skilt forby noe som i utgangspunktet er lov, må det ha en hjemmel. En grunneier kan ikke uten videre bare sette opp et forbudsskilt. Kommunen kan det ved en lokal forskrift, men da vil dette som regel være opplyst om med liten skrift på skiltet, er Reusch’ kommentar da vi viser henne et foto av skiltet, som ikke inneholder noen presisering.
Mengden av bobiler er som kjent sterkt økende. Det er vel kanskje ikke utenkelig at myndigheter på kommunalt og statlig nivå vil vurdere å innføre nye regler for hvor bobiler kan stå.
– Jussen er dynamisk. Hvis bobiler blir oppfattet som et økende problem, kan det fort komme nye reguleringer. Det viser seg nemlig, i alle tilfeller der det blir økt press mot noe, at det da kommer flere reguleringer og skarpere regler om hva som er lov og ikke lov.
Forhåpentligvis velger myndighetene å bruke gulrot i stedet for pisk, skulle vi komme dit. Hva med å tilrettelegge enda mer for bobiler rundt og i byer og tettsteder, slik for eksempel tyskerne gjør med sine “Ställplatze”?
Eller som allemannsrettsekspert Marianne Reusch sier det:
– Av og til er det å lage et attraktivt tilbud et godt alternativ til forbud!
Kilde: klikk.no
